Sex med kjendis norske jenter xxx

sex med kjendis norske jenter xxx

Eilertsens eneste kommentar til denne oppsiktvekkende uttalelsen: Jeg kan ikke huske noe annet tilfelle der en framstående representant for den frie presse i Norge ber oss om å innstille oppmerksomheten og debatten om en pågående, kontroversiell sak, fordi vi må vente på et utvalg! Det er en uforståelig uttalelse. Dette er åpenbart politisk. Det forstår alle som har fulgt med på debattene de siste tiårene.

Siden konspirasjonsteorier må unngås, skal jeg ikke spekulere i om alle de tre Aftenposten-artiklene er skrevet av Trine Eilertsen. Det har sikkert heller ingenting å si at hun studerte ved Handelshøyskolen i Bergen mens Christine Meyer var stipendiat der, og Victor Norman var en av de profilerte professorene. Senere ble Norman statsråd, og Meyer ble Normans statsekretær.

Så ble de kjærester og ektefeller. Smilende ved siden av ekteparet under symposiet som ble arrangert til Normans ære da han gikk av med pensjon i fjor, satt Eilertsen. Hun skrev også forordet i boken som samlet 73 av Normans kronikker, og uttalte seg panegyrisk om hans evner som fagmann og og formidler.

Hun fortalte også til DN at de to gjør hyggelige, ikke-faglige ting sammen: Men han er ikke så god på de rosa spørsmålene. Her er journalisten og maktmennesket omtrent på hyttetur sammen.

Og tilfeldigvis har også Norman uttalt seg svært positivt om asylinnvandring. I september skrev han i en kronikk i DN at Norge burde ta i mot syriske flyktninger. Dette var midt flyktningeuforien, samtidig som hans kone sa hun ville gå i demonstrasjonstog for fortsatt innvandring.

Siden har den asylpolitiske stemningen snudd i kongeriket, og realismen har slått inn til og med i Sverige. Og han spøkte bort kostnadene: De første årene er de bare en utgiftspost. Men vi synes jo ikke at det er galt å få barn av den grunn. La oss se litt nærmere på dette: Skolegang er dyrt for det offentlige, men de aller fleste utgifter til barn må norske foreldrene bære selv. Og en nordmann som kommer i arbeid ved 25 årsalderen har 40 yrkesaktive år å betale tilbake i form av skatt.

En flyktning derimot, har mindre enn 50 prosent sjanse for å komme i arbeid i det hele tatt, bruker mange år på å komme i arbeid, har lavere inntekt, bidrar dermed mindre som skatteyter, får mer av offentlige bidrag, og ramler tidligere ut av arbeidslivet. Dessuten utløser asylanter en betydelig familieinnvandring, og får selv barn. Må man belære en høyt aktet og prisbelønt eks-professor og eks-statsråd om sånt? Man kan godt være positiv til å ta imot flyktninger av humanitære grunner, men en økonom fører folk bak lyset når han gir inntrykk av at dette ikke vil belaste velferdsstaten.

Normans innvandringsvisjon ville kostet det offentlige milliarder kroner , ifølge Finansavisens regnestykke, basert på SSB-statistikk laget av Erling Holmøy. Og la oss ikke bli så konspiratoriske at vi tror ektefeller — eller venner — snakker sammen.

Men jeg er ikke opptatt av han som person, og har ikke for vane å slå hardt ned på kronikker i lokalaviser skrevet av åringer. Men jeg fant hans « pedo-kronikk» interessant som symptom.

Hvorfor denne enorme, positive responsen i sosiale medier, også hos godt voksne — deriblant erfarne kultur- og pressefolk, som Dagbladets Martine Aurdal, Dagsavisens Hege Ulstein og Samtiden-redaktør Christian Kjeldsrup. Endelig noen som sier fra om vår tids pedofilikultur! Ja, som jeg forsøkte å si: Folk liker det som svarer til deres bekymringer, fordommer og følelser.

Om kvinnen som offer. Og her skal visst uenigheten stoppe: Men jeg har ikke benektet noens følelser. Jeg benekter bare at noen har rett fordi de føler noe. Mulig det lyder gammeldags, men påstår man noe om vår ytre, felles verden, må man belegge det. Ta høyde for åpenbare caser som motsier tesen f.

Madonna og Kim Kardashian , og ikke fuske med fakta. Aasmundsen eget hovedbevis — om «pedofilien» til Pornhub-brukere — var et falsum hentet fra en feministisk aktivist, som igjen linket til en mormonsk antipornoorgansisasjon. Han formulerte seg «uheldig», men «det undergraver ikke argumentet mitt», hevder han nå. Fordi «teen» var den mest populære kategorien blant menn i Men hva er det han  ikke  forteller? At mange pornomenn også er kjønnsbarberte.

Ingen aldergrupper over 25 år har «Teen» på topplisten. Menn over 65 foretrekker «Granny» og «Hot Granny». Både yngre og eldre menn ønsker å se kvinner på sin egen alder. Jeg er usikker på hvor skremmende dette er.

Men hva vet vel jeg? Men jeg har vært ung, mens Jakob aldri har vært kvinne, eller heterofil. Likevel kan han tale vegne av heterofile kvinner, og hevde at jeg forsvarer deres undertrykkelse. Han kan se også bort fra at 26 prosent av Pornhub-brukerne er kvinner, at porno er et sted der homofile kan få bekreftet sine fantasier, og at ingen har gjort mer for fremme et usunt kvinnelig kroppsideal enn eldre, homofile moteskapere. Slike fakta og argumenter kan vi imidlertid glemme, dersom alt skal handle om hvem vi er, hvilken gruppe vi tilhører, og hvor den befinner seg i offerhierarkiet.

Identitetspolitikken er på full vei til Norge fra USA, og dens ytterste konsekvens er at vi ikke engang har noe å være uenige om.

Vi har bare valgt å ikke forstå hverandre. Påståtte perversjoner i pornokulturen rammer ingen. En pervertert debattkultur vil ramme oss alle. Dessverre handler de fleste om dokumentaren selv: Hvorfor ble den laget?

Hva forsøker den egentlig å vise? Og hvorfor ble noe som ligner på barne-TV sendt så sent på kvelden? Dokumentaren handler om radikalisering. Men glemmer å fortelle seerne hva begrepet betyr: Prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål. Vi får heller ikke vite at denne prosessen er klart mest utbredt i muslimske miljøer, at den har gjort et tresifret antall norske statsborgere til fremmedkrigere, at PST fortsatt vurderer ekstrem islamisme som vår største terrortrussel, og nå bekymrer seg for radikalisering blant unge, enslige asylsøkere.

Nei, NRK vil heller problematisere holdningene til innfødte, hvite nordmenn. Hva de tenker om muslimer etter flyktningsstrømmen. Det skal handle om høyreekstremisme. Men ikke der risikoen er størst: Nei, fokuset er underlig nok på en ung mann fra den urbane, utdannede middelklassen, som aldri har gjort en katt fortredd, aldri har tenkt noe så slemt som å stemme på FrP engang.

Radikalisering skal studeres der faren er aller minst: Internt i dette huset. Da sier det seg selv at blir man nødt til å late som. P3-journalisten Ludvig Løkholm Lewin, er en blid, kvikk, sympatisk mann rundt 30, med store briller. Det er i det hele tatt mange ulike ting som er synonymt i denne dokumentaren. Denne politimann blir en gjennomgangsfigur og sannhetsvitne i dokumentaren.

Ludvig noterer og prøver ut det han har lært på Facebook, for å se hva som skjer. Dette er, som vi skjønner, ikke en dokumentasjon av hvordan radikalisering faktisk foregår.

Her er intet utenforskap, ingen identitetsproblemer, ingen gruppedynamikk, ingen nye venner eller karismatiske rekruttører. Det nærmeste dokumentaren kommer reele høyreekstremismer, er Odins soldater, som en lattermild Ludvig joiner for en fredelig kveldstur på byen iført sort hettegenser. Soldatene viser seg å være en jovial, lite artikulert og politisk bevisst gjeng, som egentlig er mest opptatt av grilling og sosiale aktiviteter.

Mer ubehagelig og dramatisk blir Ludvigs møte med vanlige innvandrere på Grønland i Oslo, midt på dagen. Han går rundt på gaten og spør hva de mener om homofile. Noen mener sånne burde vært straffet.

En småbarnsfar sier at han kunne tenke seg å slå homser helseløse: De fleste muslimene han snakket med, hadde ikke noe imot homofile. Men så blir han selv angrepet. En fyr skjuler ansiktet med jakka samtidig som han kommer med et farlig svingspark mot kamera. Det kunne blitt en VG-forside. NRK-reporter utsatt for uprovosert vold på Grønland. Etterfulgt av het debatt om tendenser til parallellsamfunn.

Et NRK-team har jo nylig blitt utsatt for lignende angrep i svenske forsteder. Men Ludvig blir nesten glad for volden: Ludvig dokumenterer virkelig vold, fiendlighet og ekstreme holdninger. Noe som kan gi berettighet grunn til uro, selv om det gjelder et lite mindretall blant muslimer. Men han dveler ikke ved dette. Han vil heller bruke episoden til å leve seg inn i det falske fiendebildet som nordmenn har av muslimer. Henger dere med på logikken? Og her er problemet.

Som seer føler man seg hensatt i et speilkabinett. Og plutselig ser man seg selv i forvrengt form. Hva mener Ludvig om dette? Er det noe man ikke bør snakke om? Er påstanden feil, misvisende, stigmatiserende? Det får vi aldri vite. Ludvig er ikke interessert i innholdet i artikkelen som forøvrig ikke nevnte islam eller muslimer med et ord. Bare hva slags bilde vennene hans har av artikkelforfatteren.

Henvendt til kamera sier Ludvig: Å ja, så han er sånn han, ja … Jeg pleier jo ikke å mene det samme som denne fyren, men, hehe, jeg gjør det visst allikevel. Det er moderat, troverdig start. Tre ganger ser jeg mitt eget fjes på skjermen.

Som en mulig døråpner til radikalisering: Det, kjære NRK, må man kalle en tvilsom ære! Og hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg har skrevet en saklig, faktabasert artikkel om voldtektsstatistikk i ekstremistblekka Aftenposten. Selvsagt kan artikkelen sees som et stykke innvandringskritikk. Men dokumentaren går et stykke lenger: Den ser på innvandringskritikk slik man så på narkotika i gamle, moralpaniske opplysningsfilmer.

Det åpner Helvetes porter. Det fører lukt til fordervelse. Kjetil Rolness er Facebooks svar på hasj. Begynner du å lese noe av han, kan du blir avhengig av heroin. Og Ludvig har det travel med å bli hekta. Han legger bort mainstream media, og vil bare lese høyreekstreme kilder. Der finner han en artikkel som avslører at lederen i Islam Net, Fahad Querishi, har holdt foredrag for Romerike Politidistrikt.

Det er som om Fjordman skulle bli invitert av politiet til å snakke om høyreradikalisering. En aldri så liten skandale.

Høyst betimelig og saklig påklaget av Nina Hjerpset-Østlie, en innvandringskritisk, men også grundig og etterettelig journalist. En journalistisk artikkel om at politiet inviterer en radikal islamist for å forebygge radikalisering av muslimer.

Den bruker en NRK-journalist som eksempel på høyreekstrem propaganda. Dette er ikke bare en dum saus.

Det er rett og slett grisete folkeopplysning. La meg være tydelig: Et svært omstridt og betent tema, som krever kunnskap og presisisjon for ikke å trå feil. Da er det uforklarlig — nesten utilgivelig — at man ikke engang greier å skille mellom man ikke mellom og mellom kritikk av person, er, eller ikke prvrpå? Det er en herskteknikk. Mlegitim, berettighet kritikk av islamismen, en totalitær ideologi, og kritikk islam, en mangfoldig religion.

At man ikke skiller mellom kritikk av innvandringspolitikk og kritikk av innvandrere, eller menneskegruppen muslimer. At man ikke ser forskjell på fakta som vi må ha på bordet for å føre en kunnskapsbasert debatt, og rene myter basert på fordommer, frykt og fiendtlighet. Noen av oss er vant til denne sammenblandingen, i form av en stående anklage fra det innvandringspositive laget på sosiale medier.

Det man selv oppfatter som innvandrings realisme og helt nødvendig kritikk av undertrykkende, autoritære ideer og praksiser, blir framstilt som noe høyrevridd, skadelig eller farlig. Noe som vitner om en moralsk defekt ved avsender. Dette er en hersketeknikk. Hos NRK er den et dokumentargrep. Gjennom 40 minutter glir Ludvig mellom realisme og ekstremisme uten å ense forskjellen. Han sier i en samtale at det går en rense for hvor mange asylsøkere velferdsstaten kan tåle.

Det er jo langt innafor. Sekundet etter sier han om flyktningene: Han snakker også om den demografiske utvikling, at hele befolkningsveksten i Norge de siste ti årene er drevet av innvandring. Det stemmer med tall fra SSB. Men så ramler dette ut av munnen hans: Fra befolkningstatistikk til dehumaniserende retorikk, på samme innpust. Som om det ikke er forskjell på Brochmann og Fjordman Da snakker jeg om sosiologen Grete Brochmann, som har gitt navn til to offentlige utvalg om innvandring og bærekraft.

Som om en skeptisk holdning til innvandring er en utenkelighet eller vederstyggelighet. Dette ligger som et premiss allerede fra starten av dokumentaren, som lyder slik:. Plass har vi masse av, ganske ok stilt er vi med penger óg. Et bra sted å bo, og kanskje ikke overraskende, vil flere og flere bo her også. Det er som å høre en Barne-TV-onkel fastslå at det bare skulle mangle at vi ikke tar imot flyktninger hvert år. Tabuer er alltid interessant! Og dette er den andre delen av Ludvigs prosjekt.

Han vil ikke bare finne ut hvordan man blir radikalisert. Men hvordan andre reagerer på det. Han sier i et forhåndsintervju:. Jeg jobber som journalist i statskanalen, hvor jeg har politisk korrekte kolleger. Jeg omgås politisk korrekte venner og har en politisk korrekt familie. Alle har reagert veldig sterkt — og veldig fort — på radikaliseringen. Dette stemmer ikke helt med det vi ser i dokumentaren.

Faktisk er reaksjonene ganske skuffende i forhold til forhåndshypen. Det går en og en halv uke fra han begynner å poste kritiske artikler på Facebook til noen sier i fra. Og de reagerer først og fremst når han skjerper retorikken, og snakker om invasjon og rotter. Og reaksjonen er mest stillhet, oppgitte smil og rare blikk. Det er et interessant i seg selv. Men drukner helt i Ludvigs egne tårer og svette.

Han blir nemlig veldig stressa av å flagge falske holdninger i en hel måned, og det blir etterhvert hovedfokus i dokumentaren. Og som han selv sier: Ludvig er sin egen oppkonstruerte boble. Da blir dokumentasjonsverdien begrenset. Vi blir sittende å se på en narsisstisk tulledokumentar om en P3-parodi av Günter Walraff som ikke tåler presset og må gjemme seg i NRK-kjelleren fordi han får angst.

Hva så med tabuene i selve NRK? Ludvig utfordrer faktisk kollegene på et redaksjonsmøte, der han sier det ikke er klima for å stille spørsmålstegn ved innvandringen. Og han drar skikkelig på: Da er det en fordel at man mener forskjellige ting. At det er en meningsflora. Og særlig når kanalen skjønnmaler, og snakker om flyktninger som et gode hele tida.

Noe de ikke nødvendigvis er. Dette sier Ludvig vel og merke i rollen. Kanskje han mener det er sånn ekstremister tenker?

For ganske riktig — to minutter senere i dokumentaren blir enhver tanke på at NRK skulle ha noen slagside avfeid som konspirasjonsteorier, av vår venn politimannen. Da er teorien om politisk korrekthet i NRK dementert. Av en politimann på Manglerud som pleier å ha bekymringssamtaler med utsatt ungdom. Og nettopp slik samtaler er det vi selv bør ha med forvillede sjeler, ifølge dokumentarens avsluttende moral: Hvis du oppdager at en venn eller kollaga er i ferd med å utvikle ekstreme holdninger, skal du ikke støte han fra deg eller trekke deg unna.

Jeg blir litt urolig av det. Du skal snakke slik du ville ha snakket til en venn som var i ferd med å blir narkoman. Det du ikke skal gjøre, er spørre om det kan være noe i det han sier. Dette er følgelig en dokumentar der kritikk av innvandringpolitikk og flyktningsjournalistikken framstår som et ideologisk avvik.

Du har da verdensbilde som ikke harmonerer med virkeligheten, eller hvordan resten av verden tenker. Du er ute å kjøre både rasjonelt, moralsk og politisk. Men ironisk nok har jo dokumentaren både nevnt og vist at meningskorridoren faktisk eksisterer. Og skulle ikke dette utilsiktede budskap være tydelig nok i selve dokumentaren, så er det bare å se reaksjonene etterpå. Og det går et gikk lettelsen sukk over slekt, venner og kolleger.

Og Ludvig druknes i ros for å være tøff og modig. Tenk at han har turt å late som han er innvandringskritisk. Vår kjære Ludvig var ikke sånn likevel. Alle hans argumenter mot innvandring var bare oppspinn. Han pekte ikke på ubehagelige fakta. Han bare lot som han hadde ubehagelige holdninger. Men en slik av argumenter, en slik ensidighet, en slik tro på at man forvalter den objektive sannheten og mener de eneste riktige som et menneske kan mene, har altså blitt framstilt som kjennetegn som radikalsering i dokumentaren.

Så hva blir konklusjonen da, etter denne serien av ironier? Det foregår nok radikalsering blant heilnorske rebeller i kjellerleiligheter. Eller blant såkalte nordiske motstandkjempere i tømmerhuggerskjorter. Jeg tror ikke Odins Soldater bare er kos heller.

Den vi viste at det finnes et stort ekkokammer på Marienlyst, fullt av velmenende, samstemte og oppgitt smilende journalister som nå har lært å gå i dialog med eventuelle nye avvikere. En mann ingen har hørt om, stikker hodet innom debatten for å si at han dessverre ikke kan delta i debatten.

Det vil han ikke si. Men han lar oss forstå at han selv kunne ha bidratt med mye. Og så forsvinner han ut døren igjen. Dette er kort oppsummert innholdet i et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen: Selv hadde jeg ikke engang registrert at en mann ved navn Christopher Bratt ikke deltar i innvandringsdebatten for det er selvsagt den vi snakker om. Og enda mindre visste jeg at fraværsgrunnen var meg og min «spisse penn».

Riksmålsforbundet har nemlig hedret meg med «Gullpennen» og sier i sin begrunnelse at jeg «kombinerer akademisk etterrettelighet med en slående, velformulert retorikk». Bratt innrømmer at mine tekster kan være slående, men beklager det. Fordi han aldri har sett dem som uttrykk for akademisk etterrettelighet.

Han fremmer en frisk påstand. Men så skjer noe rart. Han glemmer helt begrunnelsen. Ikke et eneste eksempel.

At Bratt er forsker, tilknyttet Universitetet i Kent, gjør det hele enda rarere. Den første viser, den andre hevder. Muligens mener Bratt at gode holdninger kan erstatte dokumentasjon.

At det holder å ta avstand fra «fordommer», «frykt» og «ensidig kritikk av «de andre»», og ønske seg en «åpen, søkende og fordomsfri diskusjon» som også omfatter et «kritisk blikk på oss selv, både våre fordommer og ubehagelige sider ved vår egen kultur». Dette siste mener Bratt mangler. Men jeg er taus, som så mange andre som har akademisk bakgrunn for å drøfte emnet.

Heldigvis vet han hvem som knebler ham: Problemet er så visst personlig, for ikke å si psykologisk: Å savne noe godt hos andre uten å påvise mangelen, og uten å vise egenskapen selv. For Bratts egen etterrettelighet står til stryk. Han påstår at jeg «nå i lengre tid har uttalt meg kritisk til personer med innvandrerbakgrunn». Dette medfører ikke riktighet. Jeg har ikke engang uttalt meg kritisk om personer fra Valdres eller Østfold.

Men jeg er litt skeptisk til personer som kritiserer uten grunn, og gir andre skylden for egen feighet. Christoper Bratt svarte i Aftenposten , fortsatt uten å konkretisere kritikken, annet enn å vise til politiforsker Marianne Sætre. NRK har i dag mot sin egen hensikt avslørt noe svært interessant om dagens debattklima: Det er offisielt ikke lenger noen forskjell mellom legitim, rasjonell islamkritikk og muslimfiendtlighet i Norge.

Hvis du ytrer deg mot jødehat, homofobi, kvinneundertrykkelse, totalitære kontroll av tanker og handlinger, altså det du selv forbinder med høyreekstremisme, så er du i stedet selv høyreekstrem. Hvis du kritiserer slike holdninger blant folk med mørk hud. Du trodde kanskje du kritiserte islamisme utfra en liberal og rasjonell grunnholdning, slik du også kritiserer andre autoritære ideologier. Men der tar du feil. Du er faktisk radikalisert.

P3-journalist Ludvig Løkholm Lewin 33 har i noen uker eksperimentert med å legge ut islamkritiske oppdateringer på Facebook, for å sjekke reaksjonene blant venner og kolleger. Som hans selv sier: Så hva har han lagt ut? NRKs skrekkeksempel er delingen av en artikkel om en holdningsundersøkelse blant engelske muslimer.

Den viser at 52 prosent ønsker at sex blant homofil skal være ulovlig. Fem prosent ønsker at utroskap skal straffes med steining. Ludvig delte saken med denne statusoppdateringen: Sånn vil ikke jeg ha det i Norge. Reaksjonene på Facebook ble avsky og vantro. Ikke over muslimenes holdninger, men trådstarterens holdninger: Det er kjipe holdninger det er snakk om her. Det er jo langt flere nordmenn med slik holdninger, enn ikke-vestlige innvandrere. Dette er jo interessant. Ludvig delte ikke noe fra et rasistisk nettsted.

Han delte en artikkel fra en seriøs engelsk avis, om en måling gjort av en seriøst institutt på oppdrag fra seriøs TV-kanal. Undersøkelsen vakte stor oppsikt i England og førte til selvransakelse. En rekke lignende undersøker i Europa har gitt samme nedslående resultat: Utbredelse av illiberale og ekstreme holdninger viser seg å være utbredt blant den muslimske innvandringsbefolkningen.

Når du så deler denne informasjonen som ikke er så kjent i Norge , så får du høre at det er noe galt med deg. Var det dette Ludvig forsøkte å vise? At du urettmessig blir stemplet og utstøtt når du gjør oppmerksom på urovekkende fakta i debatten? Nei, det er faktisk ikke lett å skjønne hva som var hensikten.

For Ludvig skiller overhodet ikke mellom islamkritikk og muslimhat. Han delte artikkelen for selv å agere som ekstremist: Han fikk lære hvordan han skulle ordlegge seg og oppføre seg av forfatter og journalist Øyvind Strømmen, som har studert det høyreekstreme nettmiljøet i Norge. Da kan vi kanskje like gjerne spørre: Hva har skjedd med NRK? Der jobber det veldig mange journalister. Svært få av dem jobber med innvandring, integrering og islam, selv om det er av de mest omtalte og omstridte temaene i dagens offentlighet.

Og enda færre driver kritisk journalistikk på dette feltet i NRK. Og de som gjør det, blir visstnok ikke mer populære i kantina. I stedet finner man på man andre, kreative ting på Marienlyst.

Som å bevisst gjøre seg upopulær ved ytre seg kritisk til islam, uten egentlig å mene det. Og med den forutsetning at det bare er ekstremister som driver med sånt. Vi snakker om et tulleprosjekt av typen: Folk blir sinte og bekymra.

Godt å se at de har sunne reaksjoner. For Ludvigs rollespill førte visstnok til opprivende diskusjoner, ensomme lunsjpauser og søvnløse netter. Nå er jeg helt alene», sier han. Til og med moren har blitt bekymret: Dette burde være en lærepenge for alle som måtte finne på si noe negativt om holdninger og praksis blant mange muslimer.

De skal kalles islamfiendtlige, antimuslimske og høyreekstreme. Nå har NRK — selv om det ikke var meningen — gitt oss beviset på at denne kampanjen har lykkes. Hvis du kritiserer en totalitær ideologi på frammars i Europa, så viser du hat og fiendtlighet mot en svak og utsatt folkegruppe, og du må regne med å få en skittstorm fra dine omgivelser. Det er bare én ironi her. Noen synes vel det er status, jeg synes det blir pinlig. Desverre fokuserer den vestlige verden mer og mer på status.

Dette hysteriet begynner å ligne litt på den kroppsfikseringen vi ser rundt oss. Naturligvis er dette feil. Det er synd at det er sånn. Det er ganske skremmende når normalt attraktive kvinner og menn plutselig føler seg stygge og feite. Selv vet jeg godt at jeg ser normal ut. Jeg skiller meg ikke ut hverken den ene eller andre veien. Ja, jeg er av den slanke sorten, men det er det ikke noe jeg kan for.

Lett beinbygning og genetiske betingelser styrer dette. Når alt kommer til alt trives jeg med meg selv, og min manglende status. Har du tenkt på det? Som aseksuelle dydsmønster som ser i bakken hele tiden? Altså noe som strider mot deres natur? Men jeg synes ikke det er skremmende at noen jenter vil føye Thor til porteføljen Heldig for ham som elsker damer DandyLion; Du overser helt problemområdene: De sier at de ikke ønsker en drittsekk, mens det ikke er tilfelle.

Hvorfor lyver jentene om at de vil ha seg med typer som BB-Thor? Jeg mener; hvem kan ikke sitte 70 dager i en sofa i et hus og se dum ut? Hva er fascinerende med en BB-tufs? Personlig har jeg tusen ganger mer respekt for mine studiekamerater enn jeg har for slike ultimate tosker som BB-Thor.

Er det jentene eller jeg som ikke skjønner noe som helst? Løgnene deres slår derimot bare tilbake på dere selv ved at menn mister respekten for dere. Det er skremmende å se jenter trygle om å bli påsatt av sånne karer. De som mener at overvekten av norske kvinner idag ser på det som status å bli feid over av en eller annen B kjendis, vanker i feil miljø!

Og menn snakker alltid sant? Menn lyver mest, kvinner mest - er det ikke sånn? Kom ikke her med noen moraliserende pekefinger takk.

At kvinner lyver er noe dere bare må få opp øynene for. Thor er kjent, det er nok til å bli et trofè. Det gjør faktisk en del kvinner også.

Der menn synes vakre, deilige kvinner er et verdig trofè, synes kvinner at menn med en eller annen form for status er det. Herregud, du vet da at indre kvaliteter eller mangel på sådanne ikke betyr noen ting i slike sammenhenger!! Men oi, kanskje jeg har glemt noe?

At kvinner ikke har lov til å oppføre seg slik. Det var det ja Det forklarer jo det meste Både du og skybert ser ut til å forstå fint lite av dette. Det er bare en annen side av samme sak, jenter tror muligens det gir status å bli flesket over av en sånn fyr?

Det stikker dypere enn som så. Å bli "flesket over" av Thor, kan være personlig tilfredsstillende. Han er vel billig som få, men enn viss erobring er det nå likevel for rundbrennerdamene. Det kan for mange være pirrende nok.

Folk tenner på så mye rart, vet du. Jeg syntes dere skal være ærlige og innrømme det, men for øvrig kan dere selvsagt gjøre hva dere vil. Dobbelmoralisme, løgner eller hva man skal kalle det mht. Jeg synes du er både naiv og ganske hårsår når du reagerer på dette slik som du gjør. Men det er vel i din interesse å overdrive Ingen reagerer noe særlig på at gutta ville ha BB-Anne Mona til sengs. Enda hun ikke virket særlig tiltrekkende på noen av dem, og enda hun ikke hadde så mye annet å fare med enn et kjent ansikt Men det er vel sånn det er: Det finnes kvinnfolk som liker å bli feid over av hva det skulle være - akkurat som det finnes mannfolk som tar alt de kommer over Henvendelser om denne tjenesten: Moderator Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Tora Bakke Håndlykken Politisk redaktør: VG Nett har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Folk liker det som svarer til deres bekymringer, fordommer og følelser. Om kvinnen som offer. Og her skal visst uenigheten stoppe: Men jeg har ikke benektet noens følelser. Jeg benekter bare at noen har rett fordi de føler noe. Mulig det lyder gammeldags, men påstår man noe om vår ytre, felles verden, må man belegge det. Ta høyde for åpenbare caser som motsier tesen f. Madonna og Kim Kardashian , og ikke fuske med fakta. Aasmundsen eget hovedbevis — om «pedofilien» til Pornhub-brukere — var et falsum hentet fra en feministisk aktivist, som igjen linket til en mormonsk antipornoorgansisasjon.

Han formulerte seg «uheldig», men «det undergraver ikke argumentet mitt», hevder han nå. Fordi «teen» var den mest populære kategorien blant menn i Men hva er det han  ikke  forteller? At mange pornomenn også er kjønnsbarberte. Ingen aldergrupper over 25 år har «Teen» på topplisten. Menn over 65 foretrekker «Granny» og «Hot Granny». Både yngre og eldre menn ønsker å se kvinner på sin egen alder. Jeg er usikker på hvor skremmende dette er.

Men hva vet vel jeg? Men jeg har vært ung, mens Jakob aldri har vært kvinne, eller heterofil. Likevel kan han tale vegne av heterofile kvinner, og hevde at jeg forsvarer deres undertrykkelse. Han kan se også bort fra at 26 prosent av Pornhub-brukerne er kvinner, at porno er et sted der homofile kan få bekreftet sine fantasier, og at ingen har gjort mer for fremme et usunt kvinnelig kroppsideal enn eldre, homofile moteskapere.

Slike fakta og argumenter kan vi imidlertid glemme, dersom alt skal handle om hvem vi er, hvilken gruppe vi tilhører, og hvor den befinner seg i offerhierarkiet. Identitetspolitikken er på full vei til Norge fra USA, og dens ytterste konsekvens er at vi ikke engang har noe å være uenige om. Vi har bare valgt å ikke forstå hverandre. Påståtte perversjoner i pornokulturen rammer ingen. En pervertert debattkultur vil ramme oss alle. Dessverre handler de fleste om dokumentaren selv: Hvorfor ble den laget?

Hva forsøker den egentlig å vise? Og hvorfor ble noe som ligner på barne-TV sendt så sent på kvelden? Dokumentaren handler om radikalisering. Men glemmer å fortelle seerne hva begrepet betyr: Prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål. Vi får heller ikke vite at denne prosessen er klart mest utbredt i muslimske miljøer, at den har gjort et tresifret antall norske statsborgere til fremmedkrigere, at PST fortsatt vurderer ekstrem islamisme som vår største terrortrussel, og nå bekymrer seg for radikalisering blant unge, enslige asylsøkere.

Nei, NRK vil heller problematisere holdningene til innfødte, hvite nordmenn. Hva de tenker om muslimer etter flyktningsstrømmen. Det skal handle om høyreekstremisme. Men ikke der risikoen er størst: Nei, fokuset er underlig nok på en ung mann fra den urbane, utdannede middelklassen, som aldri har gjort en katt fortredd, aldri har tenkt noe så slemt som å stemme på FrP engang.

Radikalisering skal studeres der faren er aller minst: Internt i dette huset. Da sier det seg selv at blir man nødt til å late som. P3-journalisten Ludvig Løkholm Lewin, er en blid, kvikk, sympatisk mann rundt 30, med store briller. Det er i det hele tatt mange ulike ting som er synonymt i denne dokumentaren. Denne politimann blir en gjennomgangsfigur og sannhetsvitne i dokumentaren. Ludvig noterer og prøver ut det han har lært på Facebook, for å se hva som skjer.

Dette er, som vi skjønner, ikke en dokumentasjon av hvordan radikalisering faktisk foregår. Her er intet utenforskap, ingen identitetsproblemer, ingen gruppedynamikk, ingen nye venner eller karismatiske rekruttører. Det nærmeste dokumentaren kommer reele høyreekstremismer, er Odins soldater, som en lattermild Ludvig joiner for en fredelig kveldstur på byen iført sort hettegenser. Soldatene viser seg å være en jovial, lite artikulert og politisk bevisst gjeng, som egentlig er mest opptatt av grilling og sosiale aktiviteter.

Mer ubehagelig og dramatisk blir Ludvigs møte med vanlige innvandrere på Grønland i Oslo, midt på dagen. Han går rundt på gaten og spør hva de mener om homofile.

Noen mener sånne burde vært straffet. En småbarnsfar sier at han kunne tenke seg å slå homser helseløse: De fleste muslimene han snakket med, hadde ikke noe imot homofile. Men så blir han selv angrepet. En fyr skjuler ansiktet med jakka samtidig som han kommer med et farlig svingspark mot kamera. Det kunne blitt en VG-forside. NRK-reporter utsatt for uprovosert vold på Grønland. Etterfulgt av het debatt om tendenser til parallellsamfunn. Et NRK-team har jo nylig blitt utsatt for lignende angrep i svenske forsteder.

Men Ludvig blir nesten glad for volden: Ludvig dokumenterer virkelig vold, fiendlighet og ekstreme holdninger. Noe som kan gi berettighet grunn til uro, selv om det gjelder et lite mindretall blant muslimer.

Men han dveler ikke ved dette. Han vil heller bruke episoden til å leve seg inn i det falske fiendebildet som nordmenn har av muslimer. Henger dere med på logikken? Og her er problemet. Som seer føler man seg hensatt i et speilkabinett. Og plutselig ser man seg selv i forvrengt form.

Hva mener Ludvig om dette? Er det noe man ikke bør snakke om? Er påstanden feil, misvisende, stigmatiserende? Det får vi aldri vite. Ludvig er ikke interessert i innholdet i artikkelen som forøvrig ikke nevnte islam eller muslimer med et ord. Bare hva slags bilde vennene hans har av artikkelforfatteren. Henvendt til kamera sier Ludvig: Å ja, så han er sånn han, ja … Jeg pleier jo ikke å mene det samme som denne fyren, men, hehe, jeg gjør det visst allikevel.

Det er moderat, troverdig start. Tre ganger ser jeg mitt eget fjes på skjermen. Som en mulig døråpner til radikalisering: Det, kjære NRK, må man kalle en tvilsom ære! Og hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg har skrevet en saklig, faktabasert artikkel om voldtektsstatistikk i ekstremistblekka Aftenposten. Selvsagt kan artikkelen sees som et stykke innvandringskritikk. Men dokumentaren går et stykke lenger: Den ser på innvandringskritikk slik man så på narkotika i gamle, moralpaniske opplysningsfilmer.

Det åpner Helvetes porter. Det fører lukt til fordervelse. Kjetil Rolness er Facebooks svar på hasj. Begynner du å lese noe av han, kan du blir avhengig av heroin.

Og Ludvig har det travel med å bli hekta. Han legger bort mainstream media, og vil bare lese høyreekstreme kilder. Der finner han en artikkel som avslører at lederen i Islam Net, Fahad Querishi, har holdt foredrag for Romerike Politidistrikt.

Det er som om Fjordman skulle bli invitert av politiet til å snakke om høyreradikalisering. En aldri så liten skandale. Høyst betimelig og saklig påklaget av Nina Hjerpset-Østlie, en innvandringskritisk, men også grundig og etterettelig journalist. En journalistisk artikkel om at politiet inviterer en radikal islamist for å forebygge radikalisering av muslimer. Den bruker en NRK-journalist som eksempel på høyreekstrem propaganda. Dette er ikke bare en dum saus. Det er rett og slett grisete folkeopplysning.

La meg være tydelig: Et svært omstridt og betent tema, som krever kunnskap og presisisjon for ikke å trå feil. Da er det uforklarlig — nesten utilgivelig — at man ikke engang greier å skille mellom man ikke mellom og mellom kritikk av person, er, eller ikke prvrpå? Det er en herskteknikk. Mlegitim, berettighet kritikk av islamismen, en totalitær ideologi, og kritikk islam, en mangfoldig religion.

At man ikke skiller mellom kritikk av innvandringspolitikk og kritikk av innvandrere, eller menneskegruppen muslimer. At man ikke ser forskjell på fakta som vi må ha på bordet for å føre en kunnskapsbasert debatt, og rene myter basert på fordommer, frykt og fiendtlighet.

Noen av oss er vant til denne sammenblandingen, i form av en stående anklage fra det innvandringspositive laget på sosiale medier. Det man selv oppfatter som innvandrings realisme og helt nødvendig kritikk av undertrykkende, autoritære ideer og praksiser, blir framstilt som noe høyrevridd, skadelig eller farlig.

Noe som vitner om en moralsk defekt ved avsender. Dette er en hersketeknikk. Hos NRK er den et dokumentargrep. Gjennom 40 minutter glir Ludvig mellom realisme og ekstremisme uten å ense forskjellen. Han sier i en samtale at det går en rense for hvor mange asylsøkere velferdsstaten kan tåle.

Det er jo langt innafor. Sekundet etter sier han om flyktningene: Han snakker også om den demografiske utvikling, at hele befolkningsveksten i Norge de siste ti årene er drevet av innvandring. Det stemmer med tall fra SSB. Men så ramler dette ut av munnen hans: Fra befolkningstatistikk til dehumaniserende retorikk, på samme innpust. Som om det ikke er forskjell på Brochmann og Fjordman Da snakker jeg om sosiologen Grete Brochmann, som har gitt navn til to offentlige utvalg om innvandring og bærekraft.

Som om en skeptisk holdning til innvandring er en utenkelighet eller vederstyggelighet. Dette ligger som et premiss allerede fra starten av dokumentaren, som lyder slik:. Plass har vi masse av, ganske ok stilt er vi med penger óg. Et bra sted å bo, og kanskje ikke overraskende, vil flere og flere bo her også.

Det er som å høre en Barne-TV-onkel fastslå at det bare skulle mangle at vi ikke tar imot flyktninger hvert år. Tabuer er alltid interessant! Og dette er den andre delen av Ludvigs prosjekt. Han vil ikke bare finne ut hvordan man blir radikalisert. Men hvordan andre reagerer på det. Han sier i et forhåndsintervju:. Jeg jobber som journalist i statskanalen, hvor jeg har politisk korrekte kolleger.

Jeg omgås politisk korrekte venner og har en politisk korrekt familie. Alle har reagert veldig sterkt — og veldig fort — på radikaliseringen.

Dette stemmer ikke helt med det vi ser i dokumentaren. Faktisk er reaksjonene ganske skuffende i forhold til forhåndshypen. Det går en og en halv uke fra han begynner å poste kritiske artikler på Facebook til noen sier i fra.

Og de reagerer først og fremst når han skjerper retorikken, og snakker om invasjon og rotter. Og reaksjonen er mest stillhet, oppgitte smil og rare blikk. Det er et interessant i seg selv. Men drukner helt i Ludvigs egne tårer og svette. Han blir nemlig veldig stressa av å flagge falske holdninger i en hel måned, og det blir etterhvert hovedfokus i dokumentaren. Og som han selv sier: Ludvig er sin egen oppkonstruerte boble. Da blir dokumentasjonsverdien begrenset. Vi blir sittende å se på en narsisstisk tulledokumentar om en P3-parodi av Günter Walraff som ikke tåler presset og må gjemme seg i NRK-kjelleren fordi han får angst.

Hva så med tabuene i selve NRK? Ludvig utfordrer faktisk kollegene på et redaksjonsmøte, der han sier det ikke er klima for å stille spørsmålstegn ved innvandringen.

Og han drar skikkelig på: Da er det en fordel at man mener forskjellige ting. At det er en meningsflora. Og særlig når kanalen skjønnmaler, og snakker om flyktninger som et gode hele tida. Noe de ikke nødvendigvis er. Dette sier Ludvig vel og merke i rollen. Kanskje han mener det er sånn ekstremister tenker? For ganske riktig — to minutter senere i dokumentaren blir enhver tanke på at NRK skulle ha noen slagside avfeid som konspirasjonsteorier, av vår venn politimannen.

Da er teorien om politisk korrekthet i NRK dementert. Av en politimann på Manglerud som pleier å ha bekymringssamtaler med utsatt ungdom. Og nettopp slik samtaler er det vi selv bør ha med forvillede sjeler, ifølge dokumentarens avsluttende moral: Hvis du oppdager at en venn eller kollaga er i ferd med å utvikle ekstreme holdninger, skal du ikke støte han fra deg eller trekke deg unna.

Jeg blir litt urolig av det. Du skal snakke slik du ville ha snakket til en venn som var i ferd med å blir narkoman. Det du ikke skal gjøre, er spørre om det kan være noe i det han sier. Dette er følgelig en dokumentar der kritikk av innvandringpolitikk og flyktningsjournalistikken framstår som et ideologisk avvik. Du har da verdensbilde som ikke harmonerer med virkeligheten, eller hvordan resten av verden tenker.

Du er ute å kjøre både rasjonelt, moralsk og politisk. Men ironisk nok har jo dokumentaren både nevnt og vist at meningskorridoren faktisk eksisterer. Og skulle ikke dette utilsiktede budskap være tydelig nok i selve dokumentaren, så er det bare å se reaksjonene etterpå. Og det går et gikk lettelsen sukk over slekt, venner og kolleger. Og Ludvig druknes i ros for å være tøff og modig. Tenk at han har turt å late som han er innvandringskritisk.

Vår kjære Ludvig var ikke sånn likevel. Alle hans argumenter mot innvandring var bare oppspinn. Han pekte ikke på ubehagelige fakta. Han bare lot som han hadde ubehagelige holdninger. Men en slik av argumenter, en slik ensidighet, en slik tro på at man forvalter den objektive sannheten og mener de eneste riktige som et menneske kan mene, har altså blitt framstilt som kjennetegn som radikalsering i dokumentaren.

Så hva blir konklusjonen da, etter denne serien av ironier? Det foregår nok radikalsering blant heilnorske rebeller i kjellerleiligheter. Eller blant såkalte nordiske motstandkjempere i tømmerhuggerskjorter. Jeg tror ikke Odins Soldater bare er kos heller. Den vi viste at det finnes et stort ekkokammer på Marienlyst, fullt av velmenende, samstemte og oppgitt smilende journalister som nå har lært å gå i dialog med eventuelle nye avvikere.

En mann ingen har hørt om, stikker hodet innom debatten for å si at han dessverre ikke kan delta i debatten. Det vil han ikke si. Men han lar oss forstå at han selv kunne ha bidratt med mye. Og så forsvinner han ut døren igjen. Dette er kort oppsummert innholdet i et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen: Selv hadde jeg ikke engang registrert at en mann ved navn Christopher Bratt ikke deltar i innvandringsdebatten for det er selvsagt den vi snakker om.

Og enda mindre visste jeg at fraværsgrunnen var meg og min «spisse penn». Riksmålsforbundet har nemlig hedret meg med «Gullpennen» og sier i sin begrunnelse at jeg «kombinerer akademisk etterrettelighet med en slående, velformulert retorikk».

Bratt innrømmer at mine tekster kan være slående, men beklager det. Fordi han aldri har sett dem som uttrykk for akademisk etterrettelighet. Han fremmer en frisk påstand. Men så skjer noe rart. Han glemmer helt begrunnelsen. Ikke et eneste eksempel. At Bratt er forsker, tilknyttet Universitetet i Kent, gjør det hele enda rarere. Den første viser, den andre hevder. Personvernerklæring og informasjonskapsler cookies Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillat uten avtale.

Logg inn Registrer ny bruker. Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler les reglene her kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes. Du må være logget inn for å bruke denne funksjonen. Logg inn Ny bruker? Har man hatt trynet sitt på TV, om det så bare er i et program som Big Brother, går jentene fullstendig bananas! Det er helt umulig å forstå for oss gutter. Jeg har ikke gått agurk over noe sånt.

Jeg er forlovet med en rolig, snill, vanlig gutt uten noen fin status. Han er alikevel veldig spesiell for meg. Særlig film og popstjerner som er litt uoppnåelige. Noen ser vel for seg hvordan et liv med en sånn person hadde vært.

Kanskje det har noe med saken å gjøre? De fleste jenter over 20 er vel ikke sånn, men noen er det. Det gjelder for gutter også. Da gjerne at de sikler etter skuespillerinner i både vanlige og pornofilmer.

Det pleier vel også å avta med alderen? Ikke for alle, men de fleste. Saeria Lykkelig uten status. Om du snakker om superkjendiser med eksepsjonelt godt utseende og penger på bok så er nok sikkert gutter opphengt i slike.

Snakker vi imidlertid om BigBrother-"kjendiser", Robinson-"kjendiser" eller andre typer C-kjendiser så tipper jeg at de fleste gir fullstendig blanke i disse jentene. Selv ser jeg det heller som negativt å være deltaker i denne typen programmer og da spesielt hjernedøde BigBrother.

Joda, men enkelte som ser på det, har nok tenkt at hu hadde det vært spennende å hatt i senga. Det er en del jenter som liker uforliktende skryte-sex, og i dag har jenter mulighet til å leve ut dette så og si på lik linje med gutter.

Er det noe å skrike for? Saeria — det høres ut som det er en veldig heldig rolig, snill, vanlig gutt uten noen fin status du er sammen med. En svensk Robinson deltaker feide over mer enn jenter i løpet av et år.

Dvs to nye jenter hver eneste uke i et år. Det høres ganske sykt ut, men slik er altså verden. Man kan jo lure på hva som får jenter til å sloss om å være nr. Tror de det gir dem status å være nok et hakk i sengestolpen? Det er vanskelig å ha respekt for jenter i dag når man ser hvordan de holder på. Det er ikke rart man mister troen på kjærligheten når man ser hvordan de oppfører seg. Det er ganske skremmende, men en bitter realitet i år Jeg tror mange av disse jentene får et kick av å ha sex med en mann som Thor bare for å konstantere hvor uviktig han er.

Hmm kan du utdype dette litt og kanskje forklare hvorfor dere lyver om dette? Skybert i perlehumør en mandag ettermiddag: Det er så mye usikkerhet knyttet Utrolig pessimistiske toner fra en landslagstrener, nei skal man nå toppen så må nok lederne ha trua på sine jenter og gutter.

Ramazan Arkan gikk fra å være Motivet mitt var egentlig å møte utenlandske jenter! Det var ingen jenter på min alder støtte fra blant annet Stefanusalliansen og norske menigheter har fått reist sitt eget kirkebygg. Samtidig er det vanskelig å hevde at alle barneekteskap involverer tvang. Etter at Kamilla skrev om hendelsen i bloggen sin, har flere jenter tatt kontakt med henne for å fortelle om sine opplevelser. Og Kamilla er overbevist om at mørketallene både på ferie og her  samlivsbrudd bok Når skal norske jenter lære?

Voldtatt av «svenske» ungdommer? Kvinne 19 voldtatt i Tyrkia. Se usensurert bilde på Her hjemme skal gjerningsmennene beskyttes. Slik er det ikke i Tyrkia. En turkisk tidning skriver ut namnen på de  beste date side oppe De mest voldsomme kampene i kuppforsøket var i Ankara og Istanbul som ligger andre steder i landet.

David har vært på ferier i Tyrkia med familien sin siden han var baby og kjenner landet godt. Husk også å sjekke passets Åpningsdagen startet greit for Norge med en sterk seier mot Tyrkia. Det ble fulgt opp med mot Men så fikk Venezuela føle på revansjelystne norske jenter som knuste all motstand og vant tredje kamp Det norske damelaget ligger dermed litt under middels etter tre kamper.

Allerede i spill 3 var det store kort. Vi ligger nå på 4. Ikke ta med tenårings jenter: Linn, JUL Rapporter tips. Gå rett til registrering Skriver Dagbladet om norske jenter på noen peil her? Norges Bordtennisforbund har tatt ut følgende spiller: Lagleder Roger Forbundssamling kadetter jenter og gutter Larkollen Når Mia tar på klatretrusa er det ingenting som stopper henne. Råskinnet av en turtruse støter hardere på stein enn de fleste.

Liker å ta trengingsøkter mens vi andre ligger under dyna, som merkes godt når bakkene TurTrusa er en gjeng bestående av ti norske jenter, som alle elsker å leke ute i friluft.

Innvandrerbarn mcd bakgrunn fra Marokko. Innvandrerbarn mcd bakgrunn fra Tyrkia. Norske barn i Spania. Innvandrerbarn med pakistansk landbakgrunn utvandret til Pakistan i løpet av. Det blir en herlig og livlig langweekend til energiske Dublin. For en gang i året har de skikkelig gateliv med live musikk og kultur; den tradisjonelle festivalen «TradFest». Det bys på konsert og musikalske opplevelser og hit skal vi. Alt skjer i hjertet av Dublin, korte avstander og lett å finne frem!

Norsk turleder er med. Men lærte de noe av det? I sistnevnte media har plastisk kirurgi som tema eksplodert den siste tiden og det er flere bloggere, både de med mange lesere og de med  jenter veronica Jihad-reisene kan for unge muslimer være en måte å etablere autonomi fra foreldrene. Asker og Bærum politidistrikt melder ifølge VG at to unge norske jenter er «observert» på grensen mellom Syria og Tyrkia. I min bok «Norsk jihad» skriver jeg om to  sjekk din bmi Men mer alvorlig er det at norske myndigheter ser ut til å være rådville, når det nå kommer frem at en rekke mindreårige jenter som har søkt asyl til Norge har Rapporten viser at i arabiske og øst-afrikanske land blir én av syv jenter giftet bort før de er 18 år.

For en del år tilbake hadde jeg en venninne ved navn Zeliha, hun er fra Tyrkia. På norsk  test match podcast Gruppespillskampen i gruppe C […] Storhamar knuste Glassverket. Forskjellen mellom topp og bunn i eliteserien i håndball for kvinner viste seg tydelig da Storhamar slo tabelljumbo Glassverket borte […]. Bundesliga-flommen fortsetter for Berges EM-lag · Dagbladet. Sverige møter Hviterussland der de svenske håndballgutta må vinne for at Norge skal ha noe som helst  mobil sukker Pluss ein del lokale heltar på eit stort sett langt lægre sportsleg nivå.

Da EM-veka var over, hadde det tyrkiske laget teki fire gull og tolv medaljar totalt. Artikkelen er over 3 år gammel. Helgens treningssamling i Haugesund ble også brukt som. Norske jenter mer tradisjonelle enn tyrkiske. Likevel er det flest menn på disse fagene på universiteter og høgskoler. Han hadde da Snikkukkulering av værste sort, bør stoppes på alle greneoverganger for endel norske jenter står visst i spagat for slike degoser.

Paret kan nå bo i Tyrkia, dele kjærligheten og nyte klimaet og lykkelig par  u mobil sukker norge 7. Der har du svaret ditt ts: Dette er nok ikke helt riktig. Veldig mange "billige" muslimske jenter rundt omkring, men de har analsex og oralsex slik at  sukker hud Hva ville være adekvat?

Skepsis, reserverthet mot fremmede, og sogar mistenksomhet. Dette er holdninger som er adekvate i en verden med åpne vet ikke hvem  kristen dating app app Hun ble da liggende i gruppe to på sykkel hvor hun også fikk selskap av de to andre norske jentene: Ingeborg Pedersen og Susanne Sekkesæter.

Dessverre var det bare de tre norske  Retten ga avslag, mens åringen etterforskes for brudd på tyrkiske terrorlover. Fredag avanserte våre jenter i Tyrkia. Med og 1 43 som tellende scorer klatret de litt opp fra Tidlig lørdag morgen lå de norske jentene ned på Korea ledet overlegent - ikke uventet.

Der trenes det knallhardt. Resultater finner du her. Og ikke å holde momentum flytte. Vi reiste til Tyrkia med vår lille jente da hun var 5 mnd og var 17 dager. Flyturen var med Norwegian. Jeg reiste sammen med min søster som var til stor hjelp på et fult fly og en urolig baby. Brukte denne gang, min nyinnkjøpte Prampack, som viste seg og være veldig bra. Det er ganske typisk. Vi frykter det ukjente, og et fenomen som er helt vanlig i vår kultur blir en massiv trussel straks det opptrer på en måte vi  sjekk fastlege Som elsker oppmerksomheten og drømmer om en het tyrkisk flørt..

I tyrkia får de kanskje den oppmerksomheten som de lengter etter, eller den bekreftelsen de ikke får hjemme. Men hadde det svenske utenriksdepartementet ikke hørt noe om hendelsen ennå. Det er å bemerke at det er jenta som er hengt ut, straffen ligger på jenter som blir med til fremmede menns hotel rom. I de fleste land regnes dette som ei. Byen ble kjent i norske medier etter at Islamsk Stat IS erobret det meste av byen. Den ble tatt tilbake i januar Fotballeder Per Ravn Omdal.

Tre innvandringsgrupper har imidlertid like mye kontakt som norske: Sverige, Russland og Iran. Det samme mønsteret går igjen både blant gutter og jenter, og forskerne finner det også blant gutter

sex med kjendis norske jenter xxx

Sex med kjendis norske jenter xxx -

Derfor er han mer ekte enn noen av sine kritikere, som jeg faktisk mistenker for å misunne ham i hemmelighet. Ta høyde for åpenbare caser som motsier tesen f. Og bare sånn du veit jeg er ikke en gal tenåring som vil være deg. Litt rart med repriser da Klem fra jente på Mobil og tele Tester: Men han er ikke så god på de rosa spørsmålene. Festivalen i Oslo Spektrum Hva de tenker om muslimer etter flyktningsstrømmen. Kvinner; Lyst og begjær; Menn; Mitt.

Sex med kjendis norske jenter xxx -

Allerede i spill 3 var det store kort. Norske jenter på ferie i Tyrkia er bare ute etter sex. VG Nett har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. En fyr skjuler ansiktet med jakka samtidig som han kommer med et farlig svingspark mot kamera.

0 thoughts on “Sex med kjendis norske jenter xxx

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *